Hvem er best, og hvorfor er jeg det?

av Golle  28. mai, 2011 - Kommentarer (0)

Bror min kaller meg fremdeles “haltepinken” innimellom, men gjett hvem som kom hjem med en feit, nyfanget fugl i kattenebbet i formiddag mens bror min, den dovenslasken, purket sanseløst ovenpå? Prøv også å gjette hvem som leverte deilige, levende og ferske lemen på kjøkkenet i går.
Jeg

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Fryd og glede

av Golle  3. mai, 2011 - Kommentarer (0)

I går tok jeg to mus. Broren min tok tre. Livet er herlig for tiden – Mjeuwh.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

God påske til mine venner og fans, mjeuwhhh

av Golle  15. april, 2011 - Kommentarer (3)

“Time spent with cats is never wasted”
(Sigmund Freud)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

“Enhver katt burde ha minst ett dedikert menneske til å ta vare på seg…..”

av Golle  6. april, 2011 - Kommentarer (6)

…….sa noen engang.

Fremdeles litt redusert her, au au, men det blir fætt når arret i panna er ferdig grodd og jeg kan vise det stolt fram til nabokatten. Han kommer til å DØ av misunnelse. :-)

Bror min er misunnelig allerede. Han har ikke plaget meg en eneste gang siden jeg ble skadet. (vel, bortsett fra den ene gangen i går da jeg ga ham en skikkelig rapp bak mens han spiste. Jeg kunne bare ikke dy meg. Da ga han meg en tilbake så jeg kjente det stikke langt nedii operasjonssåret). Jeg tilgir ham for det, stakkars. Han er jo bare en katt.

Gleder meg til familien min fjerner bleia som de tydeligvis insisterer på at jeg skal ha på meg. Ja ja, jeg har skjønt at det der har sammenheng med lampeskjermen de av og til trer på meg, og jeg har gjennomskuet dem:

Så lenge jeg ikke røsker & river i bleia, så lar de meg få gå uten lampeskjerm.
Jeg spiller med……

Takk til Gularsj og Zwartingen forresten, to artsfrender som hilset til meg her forleden, og som lot meg få låne mottoet deres.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Våren er kommet, og seifiléten er lunken og fin…..

av Golle  31. mars, 2011 - Kommentarer (4)

Golle11Hello fans! :-D
I dag har jaggu våren kommet til Indre Billefjord. Jeg har vært en liten tur ute på trappa i dag for å lufte meg. Morra mi fersket meg i å snike meg ut da ytterdøra stod åpen. Da ble det huskestue, huffameg.

Gleder meg sinnsykt til jeg kan ut å leke med katten vår igjen, men Tore dyregod og familien min sier jeg må være inne i minst fem uker til. Akk ja. Så lenge det er fisk er det håp.

Jeg blir friskere for hver dag som går. I dag sluttet jeg med den smertestillende melusinen min, og det synes å gå helt greit. Jeg får fremdeles antibiotika (med jordbærsmak, URK!) men så lenge det er nykokt seifilét på fatet har jeg intet å klage over. Mjeupurr, mjeuwh.

Varme hilsener oversendes herved fra Aigir til alle mine kjære venner

Golle
Universets Hersker

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Min takketale

av Golle  30. mars, 2011 - Kommentarer (1)

Kjære landsmenn… til sjøs, på havet, til vanns, i hytter, i gammer og i Finnmark. Mjeuw!

Jeg vil gjerne få takke alle som stilte opp for meg på utrolig kort varsel og bidro til å redde meg fra sprøyten man helst ikke nevner ved navn. I stedet fikk jeg operasjonen jeg sårt trengte og er derfor i dag, takket være dere, på bedringens vei. Tusen, tusen takk til dere alle!

Mange gamle venner, spesielt av min menneskemor, har vist at de nettopp ER det; Sanne venner. Jeg har også fått mange nye. Jeg har fått både healing, gode tanker og homeopatisk medisin denne uken. Takk til dere det gjelder. Jeg har blitt kjent med mennesker denne uken som jeg ikke ante eksisterte. Spesielt vil jeg nevne Alta (av ukjent grunn er det tydeligvis en opphopning av etiske, viderekomne, gode menneskesjeler i akkurat dette området). Mine tanker går i denne forbindelse også til Pantera, en dødsrå artsfrende, også fra Alta-området, som i høyeste grad fremdeles er med oss.

I tillegg en stor takk til Tore-dyregod, en journalist fra NRK jeg ikke husker navnet på, samt bulldoggen fra Byggeren i Lakselv for fremragende og dedikert jobbing. Takk for brilliant teamwork.

En stor hilsen også til generalveterinær Kjell Korbi ved Alta Dyreklinikk for særdeles god søm og fremragende håndtverk.

Takk også til avisene Sagat, Avvir og Finnmark Dagblad for artiklene de skrev om meg. Uten dem, og deres engasjement, hadde jeg sannsynligvis vært risikoavfall på den lokale fyllplassen i dag. Nå kan jeg i stedet glede meg til våren og til en ny sommer……

Til slutt:
En stor takk og gode tanker går spesielt til rognkjeksen ved Expert Lakselv, begge bankene i Lakselv,  røya ved ICA Lakselv, megga ved Mega Lakselv, samt Advokatselskapet  Per A. Amundsen AS for fremragende deltakelse og giverglede av null kroner og null empati. Deres likegyldighet og totale mangel på medfølelse for et lidende dyr varmet mitt kattehjerte. Jeg sender gode tanker til dere alle.

Familien min og fadder Yngve på klinikken i Alta

Sist, men ikke minst, går min aller største takk til de ansatte i Porsanger kommune for fantastiske tomme, sjelløse blikk. Med hendene deres dypt plantet i lommetennisen, da jeg og min familie egenhendig troppet opp på rådhuset, ga det meg verdifull innsikt i  hvordan Porsanger kommune forholder seg til lidende dyr, desperate mennesker, etikk spesielt, samt dyrevelferd generelt. Hurra. Jeg ønsker dere alt godt og håper dere alle en dag finner fred med dere selv.

Å kjøre ihjel en hund for å vinne ei hytte man siden kan selge er tydeligvis helt iorden her oppe i hjerteløsland. Å småflire av en lidende katt i resepsjonen på rådhuset gjenspeiler tydelig denne holdning. Fine skal visittkortene, lønningene og bilene deres være, selv om halve menneskeligheten deres henger ute…. Akk ja, mjeuw.

test3

O´Seifilét..... How I adore Thee

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Slipp operasjonssårene løs, det er vår

av Golle  30. mars, 2011 - Kommentarer (1)

Hei folkens.
I dag har jeg klart å gå på do på egenhånd. Både bimmelimm og bommelomm går så det både eimer og uler i dokassa. Så nå ser det ut som jeg ikke trenger å ta turen til Tore-dyregod for å få hjelp til å tømme meg mer. Fint, så slipper jeg den ydmykelsen. I formiddag måtte jeg ha en ny spasertur på kjøkkenet for å lufte operasjonssåret. Det blir et skikkelig tøfft arr etter hvert ser det ut som. Gleder meg til å vse det fram til Kosa og nabokatten etter hvert.

Og så var det på med ny bandasje. Det er deilig å gå uten den, så jeg kranglet litt med morra mi om bandasjen skulle være av eller på, men jeg lot henne få vinne stakkars…..  Mjeuw!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Min første spasertur (til matfatet)

av Golle  29. mars, 2011 - Kommentarer (7)

I dag hadde jeg min første forsiktige spasertur etter ulykken. Selvsagt bar det rett til matfatet med nykokt seifilét. Mjeuwpurr. Dettan går veien gætt!

En stor takk til Tore-dyregod for det deilige foret jeg fikk av ham og han andre dyremannen på  Lakselv Dyrlegesenter. Det smakte fortreffelig for min sarte og fornemme gane og jeg delte broderlig med katten vår Kosa. Han likte det han også, og ba meg hilse.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hello, just purrr if you can hear me. Is there anyone at home?

av Golle  28. mars, 2011 - Kommentarer (0)

Da jeg ba om hjelp svarte en sann “dyrevenn” følgende: “Er du seriøs eller?! Høres ikke ut som du hverken har råd til å ha dyr eller fortjener å ha dyr! Dersom du ikke visste at det koster penger å ha dyr burde du ikke skaffet deg det i første omgang! Kontakt den lokale dyrebeskyttelsen der du bor( dersom du ikke har penger på kontantkortet ditt kan du kontakte de her på FB) Gi katten til de og Aldri skaff deg dyr igjen!!! Herregud er det mulig! Stakkars katt! Jeg har fem katter og betaler gladelig operasjon dersom de trenger det til tross for at jeg er fattig student!”

Hun het Valentina et-eller-annet og hadde visst sterke meninger angående dyrehold. Skulle ønske hun hadde hatt samme intensitet angående dyrs lidelse. En annen, en professor i religion eller etikk eller deromkring der familien min studerte for en tid tilbake svarte følgende da vi ba om hjelp: “jeg vet ikke jeg, Jan (far min). Har all sympati for ditt lidende dyr, men det så utrolig mange som lider, ikke bare dyr”.

Akk ja, mieuwwww. Nykokt seifilét iblandet en sunn dose smerte er og blir the Whole of the Law tydeligvis. Sånn er kattelivet.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dyrevenner bryr seg katta

av Golle  28. mars, 2011 - Kommentarer (2)

Dyreelskere synes å være noen merkelige vesener. Noen ER det av natur, og noen later som de er det. For det er nemlig både hipt og kult og trendy indeed å være nettopp det for menneskene, og man må jo følge med i trendene for tiden because we visstnok all deserve it! De ekte dyreelskerne synes imidlertid å fungere som en hemmelig terrorcelle, har jeg oppdaget. De ligger lavt, holder seg anonyme og er til stede der det skjer.

Når en katt, et dyr, et menneske sier det hemmelige ordet – Hjelp! – så popper disse vesenene plutselig ut fra tomme intet og skiller seg fra resten av verdenshopens snakkeri og synseri og handler i nuet på instinkt som om de hadde fått en mystisk telefonoppringning fra sin hemmelige offisér. Plutselig bryter de ut av anonymiteten og kommer på banen som ved et trylleslag. Resten av hopen bryr seg katta.

(klikk for større bilde)

Sist lørdag ble jeg påkjørt. Føreren stakk, men en nabo fant meg liggende i veien og ringte familien min. De har telefon. Moblitelefon, tror jeg det heter. Det var ok å komme hjem, men jeg var “hardt kvestet” sa de. Nå har det gått en uke eller deromkring. Egentlig fatter jeg lite av hva som skjer for tiden, men øynene mine har vært kullsorte til tider. Jeg teller dager etter grådige munnfuller med nykokt sei, men akkurat nå sover jeg… Proppfull av smertestillende, og det akter jeg å gjøre en god stund til. Det sies at jeg er på bedringens vei ihvertfall, og Tore-dyregod, veterinæren min, sier jeg sannsynligvis kommer til å bli nesten helt bra igjen. Mjauww.

Da familien min tok meg med til veterinæren i forrige uke ble det oppstyr i Lakselv gitt. Selv forstod jeg lite av hva som foregikk annet enn at familien min betalte rundt 4000 kroner for noen røntgenbilder og et fatle som falt av like etter at vi var kommet hjem igjen fra veterinæren. Jeg hadde endel sår og flenger, men mest av alt trengte jeg en operasjon av benet mitt som var slått ut av ledd. Vi hadde èn uke på oss til å få gjort dette. Det ville koste oppimot 10.000,- fikk familien min beskjed om, noe de slett ikke hadde mulighet til å kunne hoste opp  på så kort varsel.

Dermed bar det til avisene i Lakselv. I alt fra desperasjon til sinne. Både Finnmark Dagblad, den samiskspråklige Avvir samt Sagat stilte opp for å redde meg, og familien min startet en spontan innsamlingsaksjon både i Lakselv og via avisene. Det ga jaggu resultater gitt.

Men uten denne hjelpen fra ekte dyrevenner, både kjente og ukjente, hadde nok avlivningssprøyta vært det jeg hadde hatt å se fram til. Det er vanskelig å uttrykke med mjauing den takknemlighet jeg og familien min føler overfor disse gode, gode menneskene som kom på banen umiddelbart når jeg virkelig trengte deres hjelp. Snakke kan man gjøre etterpå. Det samme gjelder synsing og det å mene noe om noe.

I denne prosessen ble familien min beskyldt for dyremishandling av groveste slag. Har man ikke råd til å hoste 10-15 tusen på bordet over natta så pengene kan klinge i kassen hos veterinæren er man tydeligvis ikke verdig å ha dyr. Man burde levere dem straks til en dyrevernsorganisasjon og deretter aldri, aldri, aldri holde dyr igjen så lenge man lever. Andre mente noe annet. Men spiller det egentlig så mye rolle hva snakkere og menere og synsere måtte synes og mene og snakke om? Slik har det vel vært fra tidenes morgen, har det ikke? Noen lever for å bry seg, resten bryr seg for å leve.

Jeg har spist en hel kyllingfilét i dag, jeg har spasert ut på kjøkkenet en tur for egen maskin i dag, og jeg har til og med testet ut dokassa mi. Nykokt seifilét er og blir the Whole of the Law, spør du meg.

Tusen, tusen takk alle som stilte opp for meg på så kort varsel da jeg virkelig trengte dere. Slike som dere er sanne dyreeskere. Jeg sender gode tanker til dere alle.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00